Jeg trodde mensen måtte gjøre vondt. Nå gjør den ikke det lenger.

Jeg trodde mensen alltid måtte gjøre vondt.
Nå gjør den ikke det lenger. Så hva har skjedd?

Fordi for meg så føles det nesten helt sprøtt å skulle si høyt.

Helt siden tenårene har mensen vært noe jeg måtte forberede meg på å overleve. Uken før menstruasjon var preget av sterke smerter, kvalme, svimmelhet og emosjonell ubalanse. Da mensen kom, var smertene så intense at jeg hadde problemer med å fungere i hverdagen. Smertestillende ga begrenset effekt, og jeg gruet meg hver eneste måned. Alt handlet egentlig bare om å komme seg gjennom, å prøve så godt jeg kunne å takle det. 

Men så, for rundt et halvt år siden begynte jeg med Reiki. En japansk form for energihealing. Da fikk jeg streng beskjed av læreren min om å bruke det på meg selv, at det var enda viktigere enn å gi til andre. Så da begynte jeg å gi meg selv healing jevnlig, samtidig som jeg jobbet med andre, og tillot meg å være med det som dukket opp underveis: minner, uforløste følelser og gamle tankemønstre. Samtidig fikk kroppen min gå inn i det jeg opplever som en dypere tilstand av ro og regulering. Jo mer jeg healet, jo mer balanse opplevde jeg i kroppen og i livet. 

Jeg startet med dette først og fremst som et supplement, og som et forsøk på å komme tettere i kontakt med egen kropp. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, og hadde egentlig ingen konkrete forventninger om endring, og i hvert fall ikke når det gjaldt menstruasjonssyklusen. 

Over tid har likevel mye endret seg. Og det er så stort at jeg kjenner et behov for å dele det. Og i dag ønsker jeg å dele om hva jeg har merket når det gjelder syklusen. Fordi det er for meg noe utrolig, utrolig stort som har skjedd her. 

Smertene ble faktisk først sterkere, før de gradvis begynte å slippe taket. PMS-symptomene ble svakere, nesten fraværende. Og nå, når jeg får mensen, er opplevelsen helt annerledes. Ingen sterke kramper. Ingen kvalme. Ingen panikk. Jeg er rolig, og til og med glad. Jeg danser og leker. Jeg har ikke behov for smertestillende. Jeg blør, men jeg lider ikke. Kroppen min er i fred.

Jeg kjenner fortsatt her og der et mildt ubehag og et behov for mer hvile, men ikke lenger lidelse. Og hvis jeg får lette kramper, holder det ofte at jeg legger hendene på magen, så gir det seg. For meg er det nesten vanskelig å forstå at dette er min egen erfaring.

I tillegg har jeg lagt merke til at jeg under menstruasjonen får enda sterkere kontakt med intuisjonen min og min indre visdom. Magien min, kroppen min, blir rikere og mer intens, alt jeg gjør blir enda mer kraftfullt. Alt blir sterkere. Gledene i livet blir større. Å danse og å høre på musikk eller heale eller bare det å SPISE eller være i naturen blir en helt ny form for nytelse.

Er det SÅNN det skal føles å være kvinne?! For det er faktisk mulig, damer. I'm living proof!

Så hvordan har jeg egentlig klart å oppnå denne tilstanden gjennom healing? Jeg har tenkt litt på det og jeg tror det handler om at kroppen min rett og slett har fått slippe taket i lag på lag av spenning, stress og uforløste følelser som den har båret på lenge. At nervesystemet har fått roe seg. At jeg har sluttet å presse meg gjennom, og i stedet begynt å lytte...

og at jeg gjør mer av det som gir meg glede her i livet. Ikke tar ting så altfor alvorlig. Tillater meg selv å være meg fullt og helt, og bevege på meg, danse, leke, LE!

Hva sier egentlig forskningen om menssmerter?

Forskning viser at menssmerter er vanlig, men det betyr ikke at sterke smerter som tar deg ut av hverdagen er noe du bare skal tåle. Smertene henger ofte sammen med hormoner, særlig prostaglandiner, som får livmoren til å trekke seg sammen. Jo mer kroppen produserer av disse, jo kraftigere kan smertene oppleves. Samtidig vet vi i dag at smerte ikke bare skjer i livmoren, men den skjer i hele nervesystemet. Hvordan kroppen opplever smerte påvirkes av stressnivå, indre spenning, tidligere erfaringer og hvor trygt eller utrygt nervesystemet føler seg.

Nyere forskning peker også på at når kroppen over tid er i «alarmmodus», kan den bli mer sensitiv for smerte generelt. Det betyr at menssmerter ikke bare handler om menstruasjon i seg selv, men om hvordan kroppen har lært å reagere. Likevel har menstruasjon historisk blitt bagatellisert, og mange kvinner har blitt lært at smerte er normalt og noe man bare må bite tennene sammen og komme seg gjennom!!! 

For meg, så gir dette veldig mening. At når kroppen får mer ro, trygghet og kontakt, når vi lytter i stedet for å presse, kan også faktisk smerten endre seg, fordi kroppen ikke lenger trenger å rope like høyt for å bli hørt.

En ting er sikkert, og det er at jeg for første gang kan si høyt at jeg nå opplever at kroppen min ikke jobber mot meg, men MED meg. At syklusen min ikke lenger er et sted for overlevelse, men et sted for hvile, visdom og kontakt.

Dette er for meg en ny erfaring, en helt utrolig, fantastisk, gledelig erfaring, som jeg fortsatt er i ferd med å forstå. Men wow, wow, wow!!! Hva er deres erfaringer og tanker rundt tema? ❤️